Natural Horsemanship - Naturlig Hestehold

Hva er Natural Horsemanship?
 
”Horsemanhip" er hestehold på hestens premisser, der man vektlegger kunnskap om hestens natur og tenkemåte, I motsetning til at man ved makt og tvang forsøker å lære den noe” Dr. Miller
 
Det heter Natural Horsemanship, ikke fordi det er naturlig for oss, men fordi det er naturlig for hesten. Prinsippene treningen er bygd opp rundt er basert på studier av ville mustanger og deres kroppsspråk, samt flokkens funksjon. Det grunnleggende arbeidet er gjort av bl.a. Monty Roberts, og horsemanshipen har blitt kjent takket være Amerikanske horsemen som Ray Hunt og Bill  og Tom Dorrance. Dr Robert Miller har brukt de siste 50 årene på å spre budskapet gjennom å promotere trenere som Lester Buckley, Pat Parelli, Eitan B Halachmy. De fleste trenere utvikler sin egen metode basert på de samme prinsippene.
 
Horsemanshipen er ikke en enkel øvelse eller noe man gjør, men en livsstil. Gjennom logisk trening får du og hesten et bedre forhold der den respekterer deg og følger deg som leder. Det er utrolig hvor lite rett trening som skal til for å lære hesten det du vil.
 
Det viktigste i Natural Horsemanship er kroppsspråk. Hva sier du med kroppsspråket ditt? Har du lederkroppsspråk?
 
Eksempler på vanlige problemer som løses lett med rett trening er:
- Hengerlessing
- Biting ved stramming av jort
- Vanskelig å stoppe, springer ut
- Vill ikke gå framover
- Hører ikke etter
- Springer over deg
- Redd for alt, f.eks traktor, klippemaskin osv.
- Vanskelig å få tak i i luftegården
- Går gjennom strømtråden
- Vil ikke løfte føtter
- Får panikk når fastbunden.
 
Alle disse problemene er såkalte dominansproblemer. De bunner ut i at hesten ikke respekterer deg som leder. Prøver den å klø seg på deg etter rideturen? Den klør seg også på trær. Hester som respekterer hverandre klør seg ikke på hverandre, men klør hverandre. Hesten er et dyr som lett lar seg dominere og lede. I en vill flokk er det den eldste hoppa som er lederen. Dette forteller oss at muskelstyrke og størrelse ikke har noe med lederskap å gjøre. Den eldste hoppa er leder fordi hun har mest kunnskap om hva som er farlig. Ettersom hesten er et fluktdyr, med flukt som førsteforsvar, er det kunnskap om farene som betyr noe for flokken. Den sterkeste hingsten har bare avelsrettigheter og vill bli byttet ut når han blir utkonkurrert av en yngre og sterkere hingst. I en tam flokk kan det være en vallak som er lederen.
 
Lederen dominerer flokken gjennom kontroll av bevegelse, ved å skape eller forhindre. Dette blir formidlet gjennom kroppsspråk. Hesten snakker hverken norsk eller engelsk, derfor er det viktig at vi lærer oss språket dens, kroppsspråket, og bruker det for en bedre, mer effektiv kommunikasjon og trening.
 
10 spesielle kvaliteter ved hestens sinn
 

  1. Hesten er et flukt dyr: Det er det eneste husdyret som i vill tilstand bruker flukt som førsteforsvar. Dette er det viktigste å forstå når man skal drive med hester. Når ville hester sanser en ukjent lyd, lukt eller bevegelse i buskene, er instinktet å flykte, så fort og så langt bort som mulig, for så å snu seg å se om det var noe farlig.

 

  1. Hesten har en ekstrem oppfattningsevne: Dette er nødvendig for dyr som i vill tilstand lever på prærie og åpne sletter. De må ha bedre oppfattningsevne enn rovdyrene, ellers dør de. Menneskene oppfatter ofte hestens oppfattningsevne som dumhet. Hesten ser, hører og lukter ting som vi er helt uvitende om, og reagerer på disse tingene.

 
- Hesten hører høyere og lavere frekvenser av lyd enn mennesker og ørene deres fungerer som retningsantenner, de kan vendes i alle retninger for å lokalisere lyd.  
- Hestens luktesans er nesten like bra som en gjennomsnittlig hund. Hesten kan lukte på bakken og vite hvem som sto der for 30 min siden. Den kan også lukte hva vi spiser (kjøtt).
- Hestens berøringssensibilitet (tactile sense), eller følsomhet er ganske vanskelig å forstå. Bare ytterst i fingertuppene våre har vi den samme følsomheten som hesten har over hele kroppen. Legg merke til når en flue lander på hesten, ikke på huden men på hårene, hesten føler det og rister den av. Hvis rytteren er nervøs og spent, kjenner hesten det gjennom salen.
- Hestens syn er den sansen som er vanskeligst å forstå, fordi det er så veldig forskjellig fra vårt. Mennesker fokuserer fra nær til fjernt ved å forandre formen på linsen som er veldig elastisk, mens hesten fokuserer ved å forandre området på retinaen der bildet treffer. Når hesten kikker på noe på bakken ser den på det fra toppen av øyeeplet, og hvis den ser på noe på avstand har den hodet høyt og ser fra bunnen av øyeeplet. Denne måten er rask for hesten, selv om det virker lite effektivt i våre øyne. Den kan ha hodet nede og gresse, med øynene fokusert på gresset, så hører den en alarmerende lyd, kanskje en angripende løve, og hodet spretter opp og er i øyeblikkelig fokus.
- Hestens fargesyn er også annerledes fra vårt. Den kan se farger, men ikke på nær så bra som oss. Den kompenserer ved å ha utmerket nattesyn. Menneskene skal sitte rundt ilden i en hule om natten, mens de store kattene og løvene er ute og jakter på natten.
- Våre øyne er plassert sammen, vi har en jegers øyne, noe som også gir oss dybde syn. Jegere må ha dybde syn for ikke å gå sultne. Hesten derimot har øynene på siden. Øynene ser to forskjellige bilder, og ved å snu hodet litt får den 360 graders overvåkning.
- Hesten kan lett se bevegelse. Den kan se en flagrende fuglevinge på 180 meters avstand. Det er derfor unge og uerfarne hester blir veldig nervøse og redde på vindfulle dager. Alt er i bevegelse, gresset og løvet på trærne, de vet ikke hva det er som sniker seg innpå dem. Det er hestens oppfatningsevne som gir oss en del problemer ved håndtering av dem, de sanser ting vi ikke er klar over og reagerer på disse med frykt og lyst til å flykte.
 

  1. Hesten lærer fort: hesten er den av alle husdyrene som lærer Raskest. Et dyr som er avhengig av flukt for å overleve i det fri, må lære fort. Tre er det magiske nummeret hos hesten. Det man skal lære hesten må også generaliseres, altså læres på flere plasser og gjerne med forskjellige mennesker, så hesten skjønner at det gjelder overalt hele tiden, og ikke bare på banen.

 

  1. Hesten har rask reaksjonstid: hestens reaksjonstid er raskere enn noe annet husdyr, dette går tilbake til det faktum at hesten er det eneste husdyret som er avhengig av flukt som førsteforsvar. F. Eks ”cutting horses”, kua gjør den første bevegelsen, hesten reagerer på bevegelsen men kommer dit først. På grunn av denne raske reaksjonsevnen er det viktig hvor vi står når vi jobber med hesten. Hvis en hest vil sparke eller bite deg vil du ikke se det komme og rekke å flytte deg. Selv om den ikke har intensjoner om å skade deg, kan den flytte seg raskt hvis den blir skremt. Den beste posisjonen er derfor ved hestens skulder, der den verken kan sparke eller springe deg ned. Det eneste den kan gjøre er å tråkke på deg.

 

  1. Hesten er lett å venne på nye ting (gjøre skumle ting ufarlig): Hesten kan bli vent til nesten hva som helst, f. eks; plast poser, klippemaskiner, presseninger, spray flasker osv. En metode er ”flooding” og går ut på at man gjentar stimuleringen med den skumle gjenstanden uavbrutt over lengre tid, til frykten er borte og dyret blidt godtar stimuleringen og til slutt blir uoppmerksom på den. Det kan også gjøres gradvis, ”advance and retreat” noe som tar lengre tid, men kan være nødvendig på spesielt vanskelige hester.

 

  1. Hesten har utmerket hukommelse og kategoriserer allle sanselige opplevelser gjennom livet: Hesten er det dyret i dyreriket med best hukommelse, etter elefanten. Hesten glemmer aldri en sanselig opplevelse, bra eller dårlig. Den kategoriserer alt disse i to kategorier:

- Ting å flykte fra
- Ting å ikke flykte fra
Problemene oppstår når de kategoriserer noe som er harmløst som noe de må flykte fra, f. eks; traktorer, motorsykler, flagrende plastposer eller klippemaskiner.
 

  1. Hesten er lett å dominere og aksepterer hurtig lederskap: Det er mange dyr som lever i flokk, men for hesten er beskyttelsen fra flokken mer kritisk enn for noen annen art. Grunnen er at hesten er et fluktdyr. Når hester flykter fra et rovdyr i vill tilstand springer de som èn enhet, sammen. De har en leder og stoler 100% på den lederen. Lederen i flokken er for det meste en hoppe. En hingst kan eie flokken, han har avlsrettigheter, men den blir ledet av en hoppe, gjerne gammel. Den gamleste hoppen har mest kunnskap, hun har memorert mest situasjoner og vet hva man skal flykte fra. Hun er ikke den sterkeste hoppen i flokken. Dette forteller oss at fysisk styrke ikke har noe å gjøre med det å være leder over hesten. Et barn, en liten person, kvinne eller mann kan være leder over hesten. Hesten respekterer lederskap og lederskap kommer av kontroll over dens bevegelse.

 

  1. Hesten har sitt eget kroppsspråk: For å kommunisere effektivt med hesten må vi snakke dens språk og forstå det. Hodet opp er fluktposisjon og betyr: jeg er redd for deg (eller noe i omgivelsene). Hodet ned, med tygging og svelging er hestens mest sårbare posisjon, da simulerer den spising og drikking, og med hodet nede kan den ikke se fiender, lukte eller høre like bra som ellers. Den sier da: du er sjefen, jeg underordner meg.

 

  1. Dominering og hierarki, å etablere kontroll over bevegelse: Når det gjelder hester, og kun hester, etableres hierarkiet ved dominering og kontroll over bevegelse. Siden hesten er et fluktdyr er bevegelse essensielt for dens overlevelse i det fri. Hvis vi kontrollerer hestens bevegelser kan vi etablere oss som leder over hesten, den vil da ha et ønske om å følge etter oss. Jo sterkere lederskap, jo villigere blir hesten til å følge etter og høre på oss, til og med når vi sitter i salen.

 
Dette er hemmeligheten med Natural- Horsemanship, og grunnen til at noen natural- ”horsemen” får til slike fantastiske resultater. Hestene lar dem gjøre hva som helst uten bitt eller annen form for kontroll. De kan gjøre det fordi de har oppnådd optimalt lederskap over hesten.
 
Bevegelse kontrolleres på to måter;
-  Gjennom å skape
-  Gjennom å forhindre
Hvis man studerer hester i flokk vil man se dette i større og mindre grad. Den kan få de andre hestene til å flytte seg, eller til å stå i ro gjennom positivt eller negativt kroppsspråk. Gjennom å ta bort bevegelsen fra en hest, flukt kontroll, kontrollerer man hestens sinn. Gjennom fluktkontroll kan man etablere seg som hestens leder.
 
 
10. Hesten er en presosial art: Noen arter, spesielt rovdyr er hjelpeløse ved fødselen. Sansene er ikke ferdigutviklet og de har begrenset evne til å lære. Hester derimot er presosiale dyr, noe som betyr at selv om de er små ved fødselen er de fullt utviklet. De er oppe og i stand til å følge med flokken etter bare et par timer. Dette er essensielt for å overleve i det fri. Hjernen til presosiale dyr er programmert til å ta imot viktig informasjon med en gang.   De første dagene av livet lærer den fortere enn noen gang senere. I løpet av de første dagene i hestens liv vil den huske alt den ser fotografisk og programmeres til å følge dette. Vanligvis er det første den ser hoppen og flokken.
 
Når man forstår hestens sinn kan man bruke denne informasjonen til å jobbe med noen av problemene man støter på i forbindelse med hestens atferd.